Several thousand Eritreans risk losing residency in Norway

Thousands of Eritreans who have been granted asylum in Norway, are in danger of losing your residence permit. – Make Eritrea that they have promised to Norway, will stay the foundation for many Eritreans lapse, says State Secretary in the Ministry of Justice Jøran Kallemyr NRK.

Several thousand Eritreans risk losing residency in Norway.
– We have received promises of the Eritrean foreign minister. If we see that the promise is kept, will stay the foundation for many Eritreans in Norway be reconsidered, says State Secretary in the Ministry of Justice, Jøran Kallemyr (FRP), NRK.

In our he planned to travel to Eritrea and meet the country’s authorities. Objective: Get to a return appointment for Eritrean refugees.

– The Eritrean foreign minister endorses nor denies forced return of Eritreans from Norway, says Kallemyr.

Sleeper section

Prolonged national service for several years is the main reason that most Eritreans in Norway have been granted asylum. Eritrean authorities have promised that this service will now be down to 18 months. I mean the Norwegian government that stays basis lapses.

– The prerequisite for a return appointment is that national service is not more than 18 months, says Kallemyr.

To achieve this, the conservative government dusted off section 37 of the Immigration Act – a dormant clause that are not heavily used until now. It says that the issue of protection be reprocessed before final residence permit is granted. For example, if conditions in the country change, the basis for asylum in Norway lapse.

For example, refugees who come to Norway because of civil war in their homeland lose the residence permit if the war ends. This deadline has now been valid for three years after the first temporary residence permit. Solberg government will expand this limit to five years, and this proposal is now out for consultation.

Large refugee group

The last five years have more than 7,000 Eritreans received asylum in Norway. Eritreans are by far the largest refugee group who have been granted asylum in Norway in recent years.

– Those who come to Norway to seek asylum, shall not continue to stay when the reason why they applied for asylum has lapsed before they have received permanent residence permit, said Justice Minister Anders Anundsen in April this year.

The government, however, requires evidence that Eritrean authorities keep promises of humane treatment of repatriated nationals, and would like to submit observers who can investigate the circumstances surrounding the country’s national service.

– At Eritreans not meet reprisals upon return we must also be confident, says Kallemyr.

Also Denmark, UK and the Netherlands are now about to consider a change of Eritrea policy on the basis of new signals from Eritrea.

The question is what the government’s support parties say the idea. KrF is very critical.

-We Do not quite understand how this can be done with the regime we are dealing with in Eritrea. It is a regime that is known to dictatorship, no free media and that has created a huge chaos. So it is highly unlikely that we can be part of this. It says Christian Democrat immigration policy spokesman Geir Toskedal

Flere tusen eritreere risikerer å miste opphold i Norge

Mange tusen eritreerne som har fått asyl i Norge, står i fare for å miste oppholdstillatelsen. – Gjør Eritrea det de har lovet overfor Norge, vil oppholdsgrunnlaget til svært mange eritreere falle bort, sier statssekretær i Justisdepartementet Jøran Kallmyr til NRK.

Flere tusen eritreere risikerer å miste opphold i Norge.

Står i fare for å miste oppholdstillatelsen

02:55
Tormod Strand

Journalist

Tormod Strand

@tormodstrand

Mer om Eritrea

Oppdatert 13.05.2015, kl. 21:03

– Vi har fått løfter av den eritreiske utenriksministeren. Hvis vi ser at løftet blir holdt, vil oppholdsgrunnlaget til svært mange eritreere i Norge bli vurdert på nytt, sier statssekretær i Justisdepartementet, Jøran Kallmyr (Frp), til NRK.

I vår skal han etter planen reise til Eritrea og møte landets myndigheter. Mål: Få til en returavtale for eritreiske flyktninger.

– Den eritreiske utenriksministeren stiller seg heller ikke avvisende til tvangsretur av eritreere fra Norge, sier Kallmyr.

Sovende paragraf

Langvarig nasjonaltjeneste i flere år er hovedgrunnen til at de fleste eritreerne i Norge har fått asyl. Eritreiske myndigheter har lovet at denne tjenesten nå skal ned til 18 måneder. Da mener den norske regjeringen at oppholdsgrunnlaget faller bort.

– Forutsetningen for en returavtale er at nasjonaltjenesten ikke er på mer enn 18 måneder, sier Kallmyr.

For å få til dette har den borgerlige regjeringen børstet støv av paragraf 37 i utlendingsloven – en sovende paragraf som i liten grad er brukt til nå. Der står det at spørsmålet om beskyttelse skal behandles på nytt før endelig oppholdstillatelse gis. Hvis for eksempel forhold i hjemlandet endres, kan grunnlaget for asyl i Norge falle bort.

For eksempel kan flyktninger som kommer til Norge på grunn av borgerkrig i hjemlandet miste oppholdstillatelsen dersom krigen avsluttes. Denne tidsfristen har til nå vært gyldig i tre år etter første midlertidige oppholdstillatelse. Solberg-regjeringen vil utvide denne grensen til fem år, og dette forslaget er nå ute på høring.

Stor flyktninggruppe

De siste fem årene har flere enn 7000 eritreere fått asyl i Norge. Eritreere er den desidert største flyktninggruppen som har fått asyl i Norge de siste årene.

– De som kommer til Norge for å søke asyl, skal ikke fortsatt ha opphold når grunnen til at de søkte asyl har bortfalt før de har fått permanent oppholdstillatelse, sa justisminister Anders Anundsen i april i år.

Regjeringen krever imidlertid dokumentasjon for at eritreiske myndigheter holder løftene om human behandling av hjemsendte statsborgere, og ønsker å sende inn observatører som kan undersøke forholdene rundt landets nasjonaltjeneste.

– At eritreere ikke møter represalier ved retur må vi også være sikre på, sier Kallmyr.

Også Danmark, Storbritannia og Nederland er nå i ferd med å vurdere en endring av Eritrea-politikken på bakgrunn av nye signaler fra Eritrea.

Spørsmålet er hva regjeringens støttepartier sier til ideen. KrF er svært kritisk.

–Vi skjønner ikke helt hvordan dette kan la seg gjøre med det regimet vi har med å gjøre i Eritrea. Det er et regime som er kjent for diktatur, ingen frie medier og som har skapt et så stort kaos. Så det skal mye til for at vi kan være med på dette. Det sier KrFs innvandringspolitiske talsmann Geir Toskedal.